– Jeg husker jeg sto her og mekket på en Ford Anglia jeg skulle kjøre til Kristiansand. Jeg sveiset eksosrør, mens de som jobbet på verkstedet lo seg halvt i hjel og veddet om hvor langt jeg kom før hele greia falt av. I Lierbakkene sa det bang! 

Morten Buck ler godt. Han var ung den gangen eksosanlegget røyk. Han var ingen mekaniker, men han hadde tilgang til de beste fasiliteter for bilmekking. 

Bestefaren er nemlig Bertel O. Steen, grunnleggeren av bilselskapet ved samme navn. På tidlig 1900-tall kjøpte han flere eiendommer i Parkveien og etablerte etter hvert verksted, bilutsalg og hovedkontor like ved Slottsparken. Selv bodde han i trevillaen i Parkveien 29 sammen med kona Bodil. Ett av deres fem barn er Mortens mor.

Morten flyttet inn til bestemoren noen år etter at bestefaren døde, i 1965. 

– Jeg var 16 år og skulle ta artium ved Oslo Sprogskole. Vi hadde hushjelp som serverte middag hver dag, og da jeg ble 18 år fikk jeg låne bilen. Det var mer enn jeg fikk hjemme!, smiler Morten. 

– Jeg hadde det veldig fint hos bestemor.

Historie på fire hjul

Vi møter ham i Parkveien 27, murvillaen som går under kallenavnene «Mysosten» og «Bertelosten». Bygget var lenge hovedkontor for Bertel O. Steen, selskapsnavnet står fortsatt i store bokstaver på fasaden. 

Villaen er i dag, som den gang, innredet med konferanserom i første etasje og kontorer i andre. På veggene henger bilder av biler, mennesker og hendelser som har preget selskapets historie. 

– Parkveien er veldig viktig i Bertel O. Steen-sammenheng. Fortsatt synes de ansatte det er stas å komme hit og se hvor alt begynte, forteller Morten.

Et svart-hvitt-foto viser kvartalet slik det var da han vokste opp her, med bruktbilbutikk i bakgården. Et annet viser kong Olav og en ung kronprins Harald foran en Peugeot, merket Bertel O. Steen begynte å importere i 1930. 

– Det er en 203, en gave til kronprinsen på 18-års-dagen, forteller Morten.

Slottet ligger et steinkast unna, og han innrømmer at han har hatt det litt gøy med det kongelige naboskapet gjennom årene. 

Sparket og headhuntet av egen familie

Morten drev lenge eget kaffeagentur. Men da Bertel O. Steen flyttet hovedvirksomheten ut av sentrum, ba onkelen Erik Steen ham ta ansvar for utleievirksomheten i Parkveien. 

Å bli headhuntet var en kontrast til den gangen han fikk sparken fra Bertel O. Steen, forteller han med glimt i øyet. Det var på 70-tallet, han trengte en ekstrajobb mens han studerte ved BI og fikk i oppgave å sertifisere biler. Men hver gang Morten kjørte biler til Adamstuen for godkjenning fant de bilsakkyndige feil. Sjefen mente det skyldtes det lange håret hans og satte ham til å polere biler innerst i bruktbilhallen.

– De trodde vel jeg ville gå lei og slutte, men jeg gjorde ikke det! Det endte med at jeg fikk sparken fra mitt eget familiefirma. De mente det ikke var bra for kundene å ha meg flyvende rundt. Jeg mistet jobben, men beholdt håret!

Som daglig leder for eiendommene i Parkveien ledet han prosessen da de gamle trehusene fra 1850-tallet ble rehabilitert på 2000-tallet.

– Min fetter Bertel Otto Steen jr., etter selv lenge å ha jobbet med ulike etater for ny prosjektering av eiendommen, sa: «Morten, vi burde gjøre noe her, pusse opp.» Jeg var helt enig, husene sto bare og råtnet på rot. 

De engasjerte interiørarkitekt og prosjektleder Tine Ramstad, som samarbeidet tett med byantikvaren for å gjenskape originale farger og detaljer. I 2010 åpnet de restaurant i villaen der besteforeldrene hadde bodd. Noen år senere åpnet Camillas Hus hotell i Parkveien 31 – oppkalt etter forfatter og kvinnesaksforkjemper Camilla Collett, som bodde der da huset nettopp var bygget. 

– Jeg er veldig stolt av det vi fikk til her. Vi fikk til og med kjørt opp brostein fra Berlin, som nå ligger utenfor Parkveien 29. Det ble veldig flott. Jeg er glad for at området ble fredet, etter hvert så forstår man virkelig verdien av det.

Parkveien i blodet

I fjor pensjonerte Morten seg fra Bertel O. Steen Eiendom. Nå bruker han mer tid på golf og hesteoppdrett, men han har fortsatt kontor i «Bertelosten». 

– Jeg føler meg hjemme her. Jeg skriver rapporter til eierne av kvartalet, til Bertel O. Steen Eiendom og Aspelin Eiendom, jeg følger med på restauranten og parkeringen. Jeg passer på at det ser ordentlig ut her – hvis ikke får jeg høre det fra familien!, ler han.

– Jeg har jo Parkveien i blodet ennå.

I skapet på kontoret henger fortsatt den blå arbeidsdressen han brukte da han sveiset eksosanlegg den gangen for over 50 år siden. På oppfordring fra fotografen prøver han den på – den passer fortsatt. 

– Egentlig synes jeg området har forandret seg lite gjennom årene. Litteraturhuset var lærerskole, men huset er det samme. Oslo Sprogskole finnes ikke lenger, men bygget står der.

Nå skal tre nye boligbygg reise seg i Lille Parkvei, og Morten følger spent med på transformasjonen. Én ting vet han med sikkerhet:

– Dette er et fantastisk sted å bo.