Høy bokvalitet og lokal forankring har vært viktig for arkitekt Reiulf Ramstad i utformingen av Lille Parkvei.
Arkitekt Reiulf Ramstad har satt fra seg sykkelen ved Camilla Colletts tidligere hjem, et av trehusene som skal bevares i utviklingen av Lille Parkvei. Maskiner og arbeidere beveger seg målrettet bak inngjerdingene, byggingen av det nye byområdet bak Slottet er i gang.
«I arbeidet med dette prosjektet bestemte vi oss tidlig for å ikke bare jobbe lokalt, men superlokalt. Hvert bygg er formet ut ifra sin spesifikke plassering»
Reiulf Ramstad Arkitekter har jobbet med prosjektet siden 2018. De har tilnærmet seg oppgaven på samme måte som de pleier – med stor ærbødighet for omgivelsene.
– Hvert prosjekt er unikt, enten du lager et hus i Alpene, langs kysten i Lofoten eller midt i byen. Hvert prosjekt har sine omgivelser, sier Reiulf, grunnlegger av det prisbelønte arkitektkontoret.
– I arbeidet med dette prosjektet bestemte vi oss tidlig for å ikke bare jobbe lokalt, men superlokalt. Hvert bygg er formet ut ifra sin spesifikke plassering.
Revitaliseringen av det kulturhistoriske kvartalet innebærer femti nye boliger og et nytt, levende bygulv midt i Oslo sentrum. Mot Uranienborgveien har arkitektkontoret tegnet et infill-bygg, hvor enkle fasadeornamenter binder det moderne sammen med nabobygårdene fra 1800- og 1900-tallet.
Boligbygget mot Hegdehaugsveien er inspirert av den kubeformede murvillaen i Parkveien 27 – «Mysosten», eller «Bertelosten» som den også kalles, fra 1846.
– Den er litt annerledes enn de andre småskalerte byggene i kvartalet. Den ser klassisk og moderne ut, den er ganske kontinental. Det nye boligbygget blir på en måte barnet av «Bertelosten» – ett bygg, men bygget kubisk opp. Det vil se ut som mange bygg oppå hverandre og skape en spennende situasjon både utvendig og innvendig.
Inne i selve kvartalet har kontoret tegnet et frittstående tvillingbygg, hvor to forskjøvede volumer skaper variasjon i uterom på bakkeplan. Alle boligbyggene får grønne tak, og leilighetene er utformet med tanke på å kunne bo godt i byen. Alt fra uteområder, utsikt og lysinnslipp til materialvalg, planløsninger og sikkerhet er nøye planlagt og ivaretatt.
– Hvor kommer lyset fra? Hva ser du ut på? Hva er de dype siktlinjene, og hva er det umiddelbare uteområdet? Alt dette er viktig når man bor i byen, konstaterer Reiulf.
– Innvendig er boligene tilpasset de ulike byggene, og hvert nybygg har en distinkt historie. De er blitt til gjennom å snakke med naboer og ulike myndigheter, og ved å se på hva hver enkelt tomt kan favne. Det blir de mest originale boligene jeg har sett i Oslo.
Vi har beveget oss fra Lille Parkvei til Reiulfs kontor i Homansbyen fem minutter unna. Han både jobber og bor i den nygotiske byvillaen fra 1866, og lever selv i tråd med ideen bak Lille Parkvei: Alt han trenger er kun en gå- eller sykkeltur unna.
– Etter krigen har byplanlegging vært preget av reguleringidealer hvor bilen har fortrinn. Bilen er i midten av gaten, mens mennesket går på siden. På mange måter hadde det vært fint hvis det var motsatt. Men hvis du skal greie deg uten bil, så er det viktig at du har alt du behøver og lyster innen gang- eller sykkelbar avstand. Noen kaller det femminuttersbyen, andre timinuttersbyen.
Flere folk i byene gir økt behov for fortetting. Det gjør at man må se på byen med nye øyne, forklarer Reiulf. Steder man ikke har tenkt på tidligere kan plutselig få ny verdi.
Han understreker at Lille Parkvei er resultatet av en god dialog med byantikvaren og eierne av prosjektet, Bertel O. Steen og Aspelin Eiendom. Sammen har de jobbet frem en fortetting av et litt bortgjemt område av byen.
– De siste femten årene har vi begynt å se på det urbane landskapet som rekreativt, vi finner glede i å bruke tiden vår i byen. Samtidig vokser byene. Fremover er det viktig at vi greier å bo tettere. Det betyr at vi må skape flere og mer mangfoldige rom hvor mennesker kan oppholde seg.
Lille Parkvei skal bidra til nettopp dette. Et bygulv med gode møteplasser, handel og servering skal invitere naboer og byens befolkning inn i kvartalet, og samtidig gi beboerne alt de trenger like utenfor døren. Med infill-bygget mot Uranienborgveien åpnes også området opp.
– Det har ikke vært gjennomgang fra den siden tidligere. Nå lager vi en ny passasje.
I tillegg til boligbyggene har arkitektkontoret tegnet et næringsbygg i forlengelse av fasaden til Bertel O. Steens gamle verksted. Nybyggene har fasade i ulike toner av tegl, og spiller videre på de brune og blekrosa fargene på de fredede husene i kvartalet. I bygget mot Uranienborgveien brukes tegl i formatet som opprinnelig ble benyttet i Oslo – et fint nikk til fortiden.
– Fra slottsparksiden vil det være det samme ansiktet på bakkeplan med de småskalerte byggene, som har sin historiske, viktige betydning for Oslo. Hvert prosjekt har sine omgivelser og omgivelsene endres med prosjektet. For oss som kontor er det viktig at den endringen skal være til det bedre. Vi skal gi noe tilbake.